Kvadet om Grimfrid Grimsdottir
Grimfrid gjekk utor døyra
Åh, Hallgrim, vil du høyra
mi kjærleksvise
Slut å gjere kur til ho Lise
Hallgrim gjekk hen
og forelska seg igjen
i Grimfrid, den grimme møy
ho var uven, men han var høy
Ho fekk ein son
dei kalla han Grimleik
Hallgrim tok opp lån for
Grimleik var veik
Men Grimfrid den grimme møy
til sin høye Hallgrim løy
for sonen hadde ein annan far
og Villgrim var det navn han bar
Grimleik vaks seg stor og sterk
ingen visste han var Villgrims verk
men samvete plaga Grimfrid hårdt
minnet om Villgrim naga ho sårt
Ein dag gjekk ho utor døyra
Åh, Hallgrim kan du høyra
sonen min, Grimleik er ikkje din
han er grimme Villgrim sin
Da blei høge Hallgrim vred
slo den grimme Grimfrid ned
og drap seg sjølve etterpå
kor skulle no han Grimleik gå?
Villgrim,er eg av ditt blod?
Av mi herkomst? Villgrim lo
Ja, det skulle eg likt å tru
her kan du i all fall ikkje bu
Grimleik sprang i skogen ut
her går eg visst for vann og lut
no vil eg ikkje leva meir
og myrda seg sjølv ved eit fuglereir
Fuglane sang om Grimleiks daud
så grimt og sårt og vondt det laud
Da Villgrim fatta kos det stod til
Blei han både grim og vill
Då tok han øksa i si hand
fukta slipesteinen med litt vann
han slipa både dag og natt
heilt til han var både utslitt og matt
Så døyde han ved slipestein
alt som var att var skinn og bein
no var det ingen grimmar att
og Villgrims kone var forlatt
Men i magen til Villgrims kone
spira ein ny prins til Grimmenes trone
Heilgrim Hallgrimsson det var
som skulle bli den nye grimme far!
Rannveig, Torgunn © 2005 Lisa, Miriam
Åh, Hallgrim, vil du høyra
mi kjærleksvise
Slut å gjere kur til ho Lise
Hallgrim gjekk hen
og forelska seg igjen
i Grimfrid, den grimme møy
ho var uven, men han var høy
Ho fekk ein son
dei kalla han Grimleik
Hallgrim tok opp lån for
Grimleik var veik
Men Grimfrid den grimme møy
til sin høye Hallgrim løy
for sonen hadde ein annan far
og Villgrim var det navn han bar
Grimleik vaks seg stor og sterk
ingen visste han var Villgrims verk
men samvete plaga Grimfrid hårdt
minnet om Villgrim naga ho sårt
Ein dag gjekk ho utor døyra
Åh, Hallgrim kan du høyra
sonen min, Grimleik er ikkje din
han er grimme Villgrim sin
Da blei høge Hallgrim vred
slo den grimme Grimfrid ned
og drap seg sjølve etterpå
kor skulle no han Grimleik gå?
Villgrim,er eg av ditt blod?
Av mi herkomst? Villgrim lo
Ja, det skulle eg likt å tru
her kan du i all fall ikkje bu
Grimleik sprang i skogen ut
her går eg visst for vann og lut
no vil eg ikkje leva meir
og myrda seg sjølv ved eit fuglereir
Fuglane sang om Grimleiks daud
så grimt og sårt og vondt det laud
Da Villgrim fatta kos det stod til
Blei han både grim og vill
Då tok han øksa i si hand
fukta slipesteinen med litt vann
han slipa både dag og natt
heilt til han var både utslitt og matt
Så døyde han ved slipestein
alt som var att var skinn og bein
no var det ingen grimmar att
og Villgrims kone var forlatt
Men i magen til Villgrims kone
spira ein ny prins til Grimmenes trone
Heilgrim Hallgrimsson det var
som skulle bli den nye grimme far!
Rannveig, Torgunn © 2005 Lisa, Miriam

0 Comments:
Post a Comment
<< Home